Iver wrote: ↑11 Mar 2024, 09:52
E_Oslo wrote: ↑07 Mar 2024, 22:03
Hører kanskje mer hjemme på diskusjonssidene, men her er en gjennomgang av forskning på temaet:
https://furmancenter.org/research/publi ... ordability.
Fra sammendraget:
We ultimately conclude, from both theory and empirical
evidence, that adding new homes moderates price increases and therefore makes housing more
affordable to low- and moderate-income families.
Så kan man argumentere for at man kunne fått samme effekt ved å bygge tettere på et større område rundt Smestad, istedenfor høyt akkurat her. Og hypotetisk kunne man sikkert det, men jeg har liten tro på at det er et alternativ.
Flytter diskusjonen tilbake hit:
Artikkelen er interessant nok den, men den dekker kanskje ikke det sentrale poenget i denne debatten som er om svært høy tetthet sentralt gir lavere eller høyere priser. Jeg er selvfølgelig ikke uenig i at økt tilbud har en effekt av lavere pris. Men det er flere effekter som også påvirker. Det åpenbare er at sentralt er dyrere enn usentralt. Spørsmålet er hvor og hvor mye skal du bygge ut. Om sentraliseringseffekten blir større eller mindre enn tilbudseffekten. Rene kontortårn i sentrale områder, der det allerede er mange som må pendle langt, kan ikke gi annet en økte priser i området rundt. Likeledes vil nye (rike) innbyggere sentralt også skape arbeidsplasser. De skal handle i butikken og ha ungene på skole og barnehage. Det blir da nye jobber med med lavere lønn (enn de som bosettes) som da må pendle langt til disse jobbene.
Artikkelen, som er en ren litteraturstudie uten egen "forskning", har jo også noen tvilsomme konklusjoner som at "det er dyrere der det er strengere regulering". Her er jo sammenhengen også motsatt. I dyre områder er det selvsagt flere reguleringer fordi rike (amerikanere) er flinkere til å beskytte egne interesser mot utbygging. Det er også lett å plukke ut forskning som støtter eget syn, og glemme å ta med forskning som sier noe annet. Artikkelen er svak på sammenhengen mellom areal og transport, som dekkes i liten grad.
Et sidepoeng er jo at vi bør drive med god byutvikling og lage flott ny arkitektur i de områdene vi bygger ut. Bygg over 3-4 etasjer kaser lange skygger i Norge, og gir dårlige bymiljø om de ikke plasseres så langt fra hverandre at det ikke lengre gir noe fortetningspotensial. Jeg er svært skeptisk til dagnes praksis med å bygge "tett drabantby" som vi ser så mange eksempler på (Løren, Ulven, Kværnerbyen, Lillestrøm sentrum, Lørenskog) med typisk 6-10 men også opptil 19 etasjer (Lillestrøm). Da kunne man heller ofret litt flere eneboliger og bygget ut større områder med bygårder.
Jeg tenker at artikkelen dekker det sentrale poenget godt. Det er svært vanskelig å endre eksisterende bebyggelse i byer (av bl.a. vernehensyn og motstand fra naboer). Dermed er muligheten for å bygge flere boliger sentralt stort sett knyttet til høy utnyttelse av de få tomtene som kan bebygges. I teorien kunne man tenkt seg å få like stor utnyttelse ved å bygge på 1-2 etasjer på alle tomter som i dag kun har 1 eller 2 etasjer, men det er i praksis helt uaktuelt.
Du kritiserer her bygging av rene kontortårn, men jeg minner på at utgangspunktet for denne siste diskusjonen var et prosjekt på Smestad, som stort sett består av boliger. Høy boligutnyttelse rundt sentrale kollektivknutepunkt er det som trengs for at flere skal få bo der de ønsker seg. Det hindrer også fortrengning, ved at prisnivået blir lavere enn hvis det ble bygget færre (eller ingen) boliger.
Man kan selvfølgelig diskutere forskningen som presenteres i litteraturstudien, men at retningen av årsakssammenheng mellom reguleringer og pris kan gå begge veier er noe litteraturen er klar over. Litteraturen har strategier for å isolere effekt i en retning. Din påstand om "Manhattanproblemet" virker derimot svært utsatt for at årsakssammenhengen heller er at det bygges mye der det er dyrt enn omvendt. Jeg har ikke sett noen forskning som gir empirisk støtte til dette synet, så post gjerne en link hvis du vet om noe. Jeg er enig i at studien ikke går særlig inn på forholdet mellom arealbruk og transport, ser gjerne mer på det også hvis du kjenner til noe.
Ellers er jeg jo enig i at mye av det som bygges i dag er lite vellykket, og også i diagnosen om at mye er "tett drabantby". Som jeg vel har nevnt tidligere, så er jeg mest skeptisk til mangelen på urban utforming, mens jeg synes høyde er mindre problematisk i godt utformede prosjekter.
Men det eksisterer også et annet problem i norsk byutvikling, og det er enorme områder av tettbygde enebolig- og rekkehusområder som spiser jordbruksland og natur. Områdene rundt Gardermoen og utkanten av Kristiansand er blant de verste eksemplene, men det finnes overalt. Det er den utbygningen vi får hvis vi begrenser tettheten som tillates sentralt. Ikke bare er det stygt, men det har også veldig negative virkninger for transportmønstre.