[arntfu]

A bør uansett ta ut av KAMD.
Selv om kanskje arkitektstudentene selv heller vil drikke kaffe latte på Dromedar i Midtbyen sammen med film-, musikk- og kunststudenter, bør det nok vær et mål om at de i stedet har et tettere samarbeid med byggingeniøreme oppe på Gløshaugen.
I arbeidslivet er det tross alt de som kommer til å samarbeide.

Det gjør jeg meg ikke noen mening om, utenom å videreformidle at et alternativt forslag er framstilt.

[andreas99]

Illustrasjoner av et tenkt tilbygg i glass på Hovedbygningen. Bildene er tatt fra Adressa: https://www.adressa.no/kultur/i/XjBdMg/ ... attraktivt

[Annevanne]

Det er som om de prøver å straffe bygget for å være vakkert.

Slikt kan ikke modernister tillate, deres jobb er jo å systematisere stygghet.

Kommentar til selve forslaget: Det er en boks laget av glass, hva er det å si?

[arntfu]

Ny illustrasjon for bygget som nå er tiltenkt samlokalisering av Institutt for Musikk (tidligere også Institutt for Kunst og Medievitenskap), mellom Samfundet og Gløshaugen.
Artikkel i Adresseavisen (betalingsmur).

[andreas99]

Ny illustrasjon for bygget som nå er tiltenkt samlokalisering av Institutt for Musikk (tidligere også Institutt for Kunst og Medievitenskap), mellom Samfundet og Gløshaugen.
Artikkel i Adresseavisen (betalingsmur).

Synes ikke dette passer bra inn i omgivelsene, og ikke er det særlig pent heller. Det er synd at NTNU og Sit bygger så og si kun slike abstrakte klosser når de har så mye innflytelse på urbanisme i Trondheim!

[arntfu]

Dette er en tråd for den planlagte utviklingen av NTNU sitt nye Campus-område ved Gløshaugen i Trondheim. Området strekker seg fra Studentersamfunnet sitt hus i nord til Valgrinda i nord. Planen er å bygge ut 92 000 kvadratmeter med nybygg og å bygge om 45 000 kvadratmeter av eksisterende bygningsmasse, noe som skal muliggjøre en samling av alle av NTNU sine funksjoner.

Illustrasjon av delprosjektet P1 Økonomi- og Innovasjonsbygget som nå er under bygging ved Hesthagen, nedenfor Gløshaugen på Elgesetersiden. Dette er bygget med en bro, omtrent midt på oversiktsbildet fra trådstarten.

Bygget vil bli på 18 000 m² fordelt på 6 etasjer. I samme område ligger også TØH - Trondheim økonomiske høgskole, og teknologihub-en Teknobyen.

Hentet fra artikkel i Adresseavisen/MN24 (betalingsmur).

[arntfu]

Ny illustrasjon for bygget som nå er tiltenkt samlokalisering av Institutt for Musikk (tidligere også Institutt for Kunst og Medievitenskap), mellom Samfundet og Gløshaugen.
Artikkel i Adresseavisen (betalingsmur).

Synes ikke dette passer bra inn i omgivelsene, og ikke er det særlig pent heller. Det er synd at NTNU og Sit bygger så og si kun slike abstrakte klosser når de har så mye innflytelse på urbanisme i Trondheim!

Vel, det ser ut til at noen er enig med deg, Andreas. Et leserinnlegg i avisa Nidaros, av Frederik Nygård Stokvik fra Ny Urbanisme, med illustrerte forslag til bedre stedstilpasning.





Begge er flotte illustrasjoner og vakre bygg, men jeg undrer meg litt på hvilken stedstilpasning de egentlig representerer, gitt at det i umiddelbar nærhet står bygninger i forskjellige stilarter, så som sveitservilla, 1700-talls trønderlån, art nouveau, postmodernisme, og sogar en hjørnegård i 50-talls funkis.

Jeg liker forslagene, men hvordan er de nyromanske spirene eller det neoklassisistiske mansardtaket og buene egentlig mer stedstilpasset enn det postmoderne bygget?

[arntfu]

Ja, jeg synes forslagene representerer penere arkitektur, men ikke noe som egentlig er mer stedsstilpasset. Når det er sagt så synes jeg egentlig dette kravet om "stedsstilpassing" er litt feil ettersom det ofte ikke er så mye flott å tilpasse seg i utkantstrøk av norske byer. Jeg mener det generelt er langt viktigere å bygge flotte og funksjonelle bygg med kvaliteter som varer fremfor å bygge ting som er tilpasset omgivelsene. Unntaket er i områder som er regnet som verneverdige der man ønsker å bevare et helhetlig uttrykk.

Områder som Frogner og Grunerløkka, som i dag gjerne regnes som blant de mest estetisk vellykkede urbane områdene i landet, stod i stor kontrast til omgivelsene sine når de ble bygget på slutten av 1800-tallet.

[Mikael]

Helt enig, stedsidentitetsbyggende arkitektur/urbanisme mener jeg et bedre utrykk som bedre fanger opp utfordringen med at vi i veldig mange tilfellet ikke ikke har så mye eksisterende kvaliteter man kan eller bør bygge på.

[arntfu]

Nemlig. Jeg ville gladelig sagt ja takk til begge disse forslagene, ene og alene basert på estetikken de står for. Men, den skjønnheten har ingen direkte relasjon til byggene i området. Også i høyde og volum skygger de over de nærmeste naboene (med et mulig unntak for Statsarkivet et lite stykke nedenfor).



Du plukker opp Grünerløkka som et eksempel på vellykket, helhetlig urbanitet. Jeg ville også nevnt Møllenberg som et lokalt eksempel på helhetlig urban bebyggelse, med klar forankring i lokal tradisjon for trehusbygg.