[Mikael]

Helt enig, stedsidentitetsbyggende arkitektur/urbanisme mener jeg et bedre utrykk som bedre fanger opp utfordringen med at vi i veldig mange tilfellet ikke ikke har så mye eksisterende kvaliteter man kan eller bør bygge på.

[arntfu]

Nemlig. Jeg ville gladelig sagt ja takk til begge disse forslagene, ene og alene basert på estetikken de står for. Men, den skjønnheten har ingen direkte relasjon til byggene i området. Også i høyde og volum skygger de over de nærmeste naboene (med et mulig unntak for Statsarkivet et lite stykke nedenfor).



Du plukker opp Grünerløkka som et eksempel på vellykket, helhetlig urbanitet. Jeg ville også nevnt Møllenberg som et lokalt eksempel på helhetlig urban bebyggelse, med klar forankring i lokal tradisjon for trehusbygg.

[Jørn]

Synes ikke dette passer bra inn i omgivelsene, og ikke er det særlig pent heller. Det er synd at NTNU og Sit bygger så og si kun slike abstrakte klosser når de har så mye innflytelse på urbanisme i Trondheim!

Vel, det ser ut til at noen er enig med deg, Andreas. Et leserinnlegg i avisa Nidaros, av Frederik Nygård Stokvik fra Ny Urbanisme, med illustrerte forslag til bedre stedstilpasning.





Begge er flotte illustrasjoner og vakre bygg, men jeg undrer meg litt på hvilken stedstilpasning de egentlig representerer, gitt at det i umiddelbar nærhet står bygninger i forskjellige stilarter, så som sveitservilla, 1700-talls trønderlån, art nouveau, postmodernisme, og sogar en hjørnegård i 50-talls funkis.

Jeg liker forslagene, men hvordan er de nyromanske spirene eller det neoklassisistiske mansardtaket og buene egentlig mer stedstilpasset enn det postmoderne bygget?

Jeg er enig i mye av kritikken mot åssen en del nye offentlige bygg ser ut eller møter omgivelsene, men som vanlig er løsningene arkitekturoppgjøret kommer med enda verre enn utgangspunktet. Synes heller ikke AI/KI er et veldig godt verktøy å bruke i debatten, i alle fall når de ikke engang opplyser om det i innlegget. Motforslagene er tunge og mangler sidestykker i norsk arkitektur. Det andre forslaget ser mest ut som et kirkebygg fra 1800-tallet. De ser og ut som om de ville sprengt alle rammer for byggekostnader med de massive teglsteinsveggene, men de skal kanskje ikke bygges etter den standarden som gjaldt da sånne bygg var på moten?

Man kunne hatt en god debatt om bruken av glassflater i en by som historisk sett er dominert av mest trebygg. Man kan diskutere flate tag og utkragende fasader som framstår ganske fremmede på NTNU og i gatene rundt. I stedet ønsker innleggsforfatteren å snakke om tårn, spir og rundbua vinduer. Jeg tror helt ærlig at KI-'alternativene' i innlegget hadde sett enda mer fremmede ut og de vil være minst like ruvende og ugjennomtrengelige fra gateplan. Ja, Statsbygg trenger flere folk som tenker arkitektur ut i fra menneskene som bor ved eller bruker byggene og litt mindre ut i fra rent tekniske arealbehov for institusjoner. Et nybygg rett foran inngangen til NTNU kunne etter min mening invitert folk inn med en blanding av funksjoner på gateplan, formidling av hva instituttet for musikk driver med og vært en markert portal for campuset med markerte gangveier og steder å sitte ned.

[trygvef2]

Ny illustrasjon for bygget som nå er tiltenkt samlokalisering av Institutt for Musikk (tidligere også Institutt for Kunst og Medievitenskap), mellom Samfundet og Gløshaugen.
Artikkel i Adresseavisen (betalingsmur).

Rammesøknaden er sendt inn. Jeg vet ikke hvor vellykket jeg synes denne teglfasaden var; I mine øyne ser det ut som en gjenbrukt bygg fra 60-tallet. Jeg synes fasaden er litt for tung og har en litt for tilfeldig komposisjon.

Nå skal det sies at de tidligere skissene (slik som i innlegget over) ikke var spesielt vakre de heller.

[Jørn]

Bygget ser helt greit ut fra sidene, men er enig at det kunne trengt en helt annen komposisjon for fronten som har et ganske tungt 60-70-tallspreg som du sier. Hadde hjulpet mye å flytte markeringen av inngangsportalen en etasje opp og å gi bygget en ordentlig krone.