[Fredrik]

Et forslag fra 1914 om å bygge et kunstnernes hus i Rosenkrantz gate, vegg-i-vegg med Grand Hotel. Forslaget ble laget av arkitekt Einar Schou fra Bergen, etter han vant en arkitektkonkurranse for prosjektet.



En ting jeg undrer på: Avstanden mellom Bøndenes hus og Grand Hotel er mye større i virkeligheten enn den illustrasjonen gir inntrykk av. I tillegg nevnes det i artikkelen at prosjektet vil bygges mellom Bøndenes hus og hotellet. Spørsmålet er da: Hadde Grand Hotell allerede i 1914 tenkt å bygge et tilbygg langs Rosenkrantz gate? De endte jo opp et tilbygg der til slutt, men det er i en ganske annen stil.

[trygvef]

Vi er vel her? (teater er også kunst ... )

[trygvef]

Ja, det stemmer. I høyre bildekant kan man også se det "moderne" tilbygget til Grand Hotell som jeg snakket om over.

[Fredrik]

Et kart som viser reguleringsplanen for Oslo/Kristiania fra 1912. Jeg tror de møre byggene som er tegnet inn på Hammersborg representerer planene for nytt rådhus, før man i stedet valgte Vika. I tillegg er det interessant å se hvordan områdene rundt Majorstuen, Carl Berner og ikke minst Filipstad er utformet.

[Fredrik]

En rekke forskjellige forslag for utformingen og plasseringen av endestasjonen på Holmenkollbanen ved Slottsparken. Dette er det som i dag er Nasjonalteateret stasjon. Illustrasjonene er hentet fra en artikkel fra 1916.

Et forslag datert fra 1911 med endestasjonen plassert under Nisseberget:



Plan for endestasjon plassert i Victoria Terrasse:



Et forslag som blir referert til som "triangelalternativet" med to utganger:



En nærmere kikk på utformingen av den ene oppgangen i triangelet. Disse skissene er laget av arkitekt Erik Glosimodt:







Direktør Meinichs forslag for utformingen av nedgangen:



Direktør Brenhofts forslag:









En sammenstilling av alle forslagene:

[Fredrik]

Her er fire forslag fra 1916 for Telegrafbygningen i Kongens gate i Kvadraturen. Ut i fra hva jeg forstår så fikk de to første forslagene delt førsteplass i arkitektkonkurransen for utformingen av bygget. Det første forslaget er signert arkitekt Bredo Greve mens det andre forslaget kommer fra arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Det var Arneberg og Poulsson som til slutt fikk tilslaget på å tegne bygget.

Bredo Greve:





Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson:





Dette forslaget er laget av arkitekt Einar Schou fra Bergen:





Til slutt et forslag fra den lokale arkitekten Ole Sverre:

[Fredrik]

Reguleringsplanen for Sogn Hageby fra 1929. Det som ble bygget blir kalt for Sogn Hageby den dag i dag, men strukturen er ganske annerledes og langt mindre urban enn slik det forespeilet i reguleringsplanen.



Sogn Hageby slik den ble bygget:

[jh]

Opprinnelig fasadetegning for Grensegården i Grensen 19 i sentrum. Gården er fra 1897 og ble tegnet av arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg. Den var tydeligvis planlagt med enda en gavl ut mot Grensen.



Slik Grensegården fremstår i dag:



Historisk bilde:

[Theodor]

En ting jeg har oppdaget er at hele byggesaksarkivet for Oslo fra 1800-tallet ligger ute på nettet. Jeg husker jeg tidligere har fått høre om et tårn som var planlagt på Magnusgården i Karl Johans gate 33 uten at jeg noensinne greide å finne et bevis på det, men de innsendte byggetegningene har faktisk et stort hjørnetårn!





Karl Johans gate 33 i dag:

[Fredrik]

Når vi snakker om ikke-realiserte hjørnetårn, her også en (av svært dårlig kvalitet) byggetegning som ble sendt inn for Karl Johans gate 16b. I dette tilfellet ble det faktisk sendt inn to forskjellige tegninger hvorav den andre ligner mer på den bygningen som faktisk ble bygget.



Gården slik den ble bygget: