[Fredrik]

Her er et av mange forslag som ble utarbeidet for utformingen av det nye rådhuset. Dette forslaget er fra mai 1929 og er tegnet av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson (som også stod for det endelige forslaget. Forslaget har klare referanser til italiensk renessansearkitektur og kanskje spesielt rådhuset i Siena.

Jeg vet ikke om dette forslaget er noe bedre enn rådhuset som faktisk bli bygget, men jeg synes det virkelig er trist at området rundt ikke fikk en mer klassisk utforming slik man ser her. Jeg synes området rundt ag ødelegger mye for opplevelsen av rådhuset i dag.

[Johan123]

Helt fantastisk utkast av Paulsson on Arneberg. Jeg tror faktisk jeg foretrekker dette utkastet fremfor det som faktisk ble bygget. Syntes stilen er veldig interessant, men klarer ikke helt definere den. Fremstår for meg som en slags blanding mellom nordisk nyklasessisme og italiensk renessanse-historisme kanskje?

[Fredrik]

Syntes stilen er veldig interessant, men klarer ikke helt definere den. Fremstår for meg som en slags blanding mellom nordisk nyklasessisme og italiensk renessanse-historisme kanskje?

Ja, jeg synes det høres ut som en grei beskrivning. Jeg vil si at rådhuset i Sandvika og tinghuset i Bergen er bygget i en lignende stil, hvor begge representerer en slags italiensk renessanse-inspirert eklektisisme.

[Annevanne]

Syntes stilen er veldig interessant, men klarer ikke helt definere den. Fremstår for meg som en slags blanding mellom nordisk nyklasessisme og italiensk renessanse-historisme kanskje?

Ja, jeg synes det høres ut som en grei beskrivning. Jeg vil si at rådhuset i Sandvika og tinghuset i Bergen er bygget i en lignende stil, hvor begge representerer en slags italiensk renessanse-inspirert eklektisisme.

Yup, og må bare si at tinghuset i Bergen er et lite verdsatt mesterverk. Et av få monumentale bygg i byen og et ekte "signalbygg" som både har en ganske stram funksjonell utforming men samtidig noen flotte klassiske elementer. Jeg blir ikke overrasket om bygget er i så og si like god stand (utvending) om hundre år som det er nå, virker som et fordømt solid bygg.

Fargemessig er det like grått og (på papiret) deprimerende som f.eks munchmuseet, men det bare understreker hvor viktig utforming, materialbruk og ornametering er.

Enda viktigere viser det hvor mangfoldig og variert klassisk arkitektur er, det at tinghuset kan passe inn i en by kjent for lave trehus er et lite under.

[Fredrik]

Jeg er enig i at det er flott og veldig særegent bygg som nok ikke får den oppmerksomheten det fortjener.

[Fredrik]

Mens vi snakker om alternative design for realiserte bygninger, så tenkte jeg at jeg også kunne vise noen av de andre forslagene som ble sendt in konkurransen for utformingen av Den norske Creditbank sitt hovedkontor i Kongens gate 21. Bygningen er fra 1925 og utgjør en av de store monumental-bygningene i Kvadraturen. Den er tegnet av Kristian Biong.

Kristian Biong sitt vinnerutkast så slikt ut og er nærmest identisk med det som faktisk ble bygget:





Andre premie gikk til dette forslaget signert Finn Rahn:



Også er det tre forskjellige forslag som verken har blitt tildelt en premie for eller det er opplyst hvem som var arkitektene bak:

[Fredrik]

Som nevnt så eksisterer det haugevis av forskjellige utkast til utformingen av rådhuset og her er et av de senere forslagene. Dette forslaget er datert til desember 1930 og blir beskrevet i samtiden som et siste og endelig utkast. Som vi kan se er formen og proporsjonene nå lik det endelige bygget (eller i hvert fall svært lik), men detaljeringen er fortsatt ganske annerledes. Blant annet er det en buegang mot rådhusplassen og et sett med arkader langs Fridtjof Nansens plass og ned Roald Amundsens gate.

[Fredrik]

Her er noen av forslagene som ble sendt inn i konkurransen for utformingen av Ingeniørenes Hus i Kronprinsens gate bak Victoria Terrasse. Konkurransen ble avholdt i 1928. Førstepremien ble tildelt et forslag levert av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad i samarbeid med ingeniør Kr. Enger. Ingeniørenes Hus stod ferdig i 1932 og regnes som et av tidlige eksemplene på funksjonalisme i byen.

Personlig skulle jeg ønske at man gikk for noen av de mer tradisjonelle forslagene, ettersom jeg alltid har syntes at dagens bygg er blant de estetisk minst vellykkede funksjonalisme-byggene vi har.

Førsteplass:



Andreplass gikk til dette forslaget laget av arkitektene Just Borthen og Paul Eugen Brantzeg:



Tredjeplass gikk til dette forslaget fra arkitekt Nils Holter:



Et forslag laget av arkitektene Hans Backer Fürst og Mads Wiel Gedde:



Et forslag laget av arkitekt Jacob Christie Kielland:

[Fredrik]

Odd Fellow-gården er et annet tidlig funksjonalistisk bygg i Vika. Dagens bygning stod ferdig i 1934 og er tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, som hadde vunnet en konkurranse for utformingen av bygningen i 1931. Her er de andre forslagene samt deres opprinnelig vinnerbidrag.

Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas sitt bidrag:





Andreplass ble tildelt arkitektene Leif Torp og Ernst Torp med dette forslaget:



Tredjeplass gikk til Hans Siegwart Fürst med dette bidraget:



Mens dette bidraget fra Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad ble innkjøpt, men ikke tildelt en plass:



Det samme gjelder dette forslaget signert Ove Bang og Øivin Holst Grimsgaard:

[Fredrik]

Et tidlig forslag til utformingen av Hoppegården i Karl Johans gate 12. Forslaget er datert til 1858 og er tegnet av arkitektene Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer, som også er de som stod bak den endelige gården.

Ut i fra hva jeg kan forstå så kan det se ut som om de opprinnelige så for seg at Hoppegården skulle ha vært bredere og tatt mer av eiendommen som i dag brukes av nummer 10.



Hoppegården slik den ble bygget: