[Mikael]

Ser kommunedirektøren fortsetter sitt korstog mot Basseløkka. Skal vist nok være brutalt og lukket og mangle "attraktive
byrom". Er det mulig å tolke kommunedirektøren dithen at det heller burde være en moderne blokk-koloni med bygninger på kryss og tvers, med små og avskårede uterom uten særlig sammenheng?

Artikkelen det siktes til

Noen må gjerne poste utdrag fra artikkelen om dere har tilgang, det kunne vært interessant om din tolkning faktisk er det menes her (dessverre ikke usannsynlig).

[Fredrik]

Ser kommunedirektøren fortsetter sitt korstog mot Basseløkka. Skal vist nok være brutalt og lukket og mangle "attraktive
byrom". Er det mulig å tolke kommunedirektøren dithen at det heller burde være en moderne blokk-koloni med bygninger på kryss og tvers, med små og avskårede uterom uten særlig sammenheng?

Av alle prosjekter i Trondheim, så kan jeg virkelig ikke skjønne at det velges å fokuseres på det. Spør du meg er det blant de mer steds-tilpassede prosjekter vi har sett der. Det hadde kanskje vært mulig å legge til et lite næringslokale, men ellers er jo lukkethet noe som kjennetegner klassiske bygårder i slike bymiljøer.

[betrakter]

Av alle prosjekter i Trondheim, så kan jeg virkelig ikke skjønne at det velges å fokuseres på det. Spør du meg er det blant de mer steds-tilpassede prosjekter vi har sett der. Det hadde kanskje vært mulig å legge til et lite næringslokale, men ellers er jo lukkethet noe som kjennetegner klassiske bygårder i slike bymiljøer.

Enig. Kan ikke se hvordan det skal være mulig å tilpasse seg omgivelsene noe særlig bedre ut i fra hvordan man bygger i dag. Nesten bedre tilpasset området enn den gamle fabrikken, som på mange måte symboliserer det industrielle, med store asfaltflater og bygninger for maskiner og produksjon, selv om den naturlig nok var en del av grunnlaget for den gamle arbeiderbydelen.

Utdrag fra artikkelen og noen punkter fra kommunedirektøren

Boligkvartalet fremstår som massivt. Inntrykket forsterkes av lite variasjon i høyder innenfor kvartalet og en sammenhengende gesims mot gatene.

Fasadekomposisjonen er monoton og bidrar til et anonymt uttrykk.

Taket fremstår som rotete med veldig mange forskjellige elementer i takflaten uten at disse samspiller med hverandre.

Det gjenstår veldig lite av den skråe takflaten, slik at intensjonen om et tydelig formet tak mot gatene svekkes betydelig.

Ved at taket fortsetter flatt mot gårdsrommet forsterkes også høydevirkningen og en følelse av innestengthet inne i kvartalet.

Svar fra utbygger

– Vi er overrasket over kommunedirektørens delte innstilling. Vi forventer mer forutsigbarhet i et prosjekt hvor det ble gitt rammetillatelse for to år siden. Politikerne ga sin tilslutning til prosjektet ved klagesaksbehandlingen, sier regionsjef Petter Knut Nedregotten i Fredensborg Bolig.

Han forteller at de etter Statsforvalterens vedtak har samarbeidet tett med byantikvaren for å finne gode arkitektoniske løsninger. De mener prosjektet har blitt bedre, og at det vil bidra positivt til utviklingen av området.

– Prosjektet tilfører Trondheim 174 sentrumsnære kvalitetsboliger, og følger opp kommunens overordnede arealplanstrategi om utvikling av byen innenfra og ut. Både vi og vår entreprenør som står på vent, og ikke minst våre boligkjøpere som har ventet på sine hjem i lang tid, håper og tror på nytt positivt vedtak fra politikerne, sier Nedregotten.

[civilman]

Ser kommunedirektøren fortsetter sitt korstog mot Basseløkka. Skal vist nok være brutalt og lukket og mangle "attraktive
byrom". Er det mulig å tolke kommunedirektøren dithen at det heller burde være en moderne blokk-koloni med bygninger på kryss og tvers, med små og avskårede uterom uten særlig sammenheng?

Av alle prosjekter i Trondheim, så kan jeg virkelig ikke skjønne at det velges å fokuseres på det. Spør du meg er det blant de mer steds-tilpassede prosjekter vi har sett der. Det hadde kanskje vært mulig å legge til et lite næringslokale, men ellers er jo lukkethet noe som kjennetegner klassiske bygårder i slike bymiljøer.

Helt enig i at dette faktisk er et forsøk på stedstilpasning. Det triste er hvordan det tillates å ikke inkludere næring i første etasje i en såpass sentral bydel. En liten kaffebar og en liten butikk/kontor av ett slag ville løftet kvartalet veldig mye etter min mening.

[Fredrik]

Enig. Kan ikke se hvordan det skal være mulig å tilpasse seg omgivelsene noe særlig bedre ut i fra hvordan man bygger i dag. Nesten bedre tilpasset området enn den gamle fabrikken, som på mange måte symboliserer det industrielle, med store asfaltflater og bygninger for maskiner og produksjon, selv om den naturlig nok var en del av grunnlaget for den gamle arbeiderbydelen.

Utdrag fra artikkelen og noen punkter fra kommunedirektøren

Boligkvartalet fremstår som massivt. Inntrykket forsterkes av lite variasjon i høyder innenfor kvartalet og en sammenhengende gesims mot gatene.

Ja, den kritikken er vel noe som kunne ha blitt skrevet om det meste av den historiske bebyggelsen i Trondheim (og andre eldre byer rundt omkring i verden), men til tross for det så vet vi jo hvor godt slik lukket kvartalsbebyggelse fungerer i praksis. En annen ting er at argumentet med "sammenhengende gesims mot gatene" er, så vidt jeg kan skjønne, helt feil. Kvartalet har jo ikke en sammenhengende gesims på forslaget som nå er lagt frem.









Ett sted går gesimsen over to "bygninger", men ellers er gesimsen brutt opp mellom hvert enkeltbygg.

[Fredrik]

Her er for øvrig en bedre oversiktsillustrasjon med området rundt illustrert.

[Annevanne]

Det som irriterer meg er nivået av middelmådighet de går for, som sagt, i teorien kunne vi bygget et kvartal på akkurat samme størrelse, med samme antall terasser, med samme volum på innsiden, men moderne fasiliter, men med vakre klassiske fasader. I TEORIEN, men jeg antar at for strenge byggetekniske forskifter kommer i veien for vakkerhet. Men I Sverige klarer de det, trist at vi er så langt bak.

[betrakter]

Da er det gitt grønt lys til de nye planene for Basseløkka.

Grønt lys for basseløkka

[Fredrik]

Jeg synes det var en god avgjørelse. Som tidligere nevnt så kan jeg virkelig ikke skjønner hvorfor prosjektet har blitt så kontroversielt. Det er på ingen måte perfekt, men det er langt bedre en det meste av det annet som bygges i Trondheim og det er blant få prosjekter som virker tilpasset byens kvartalsstruktur.

[Fredrik]

Her er et bilde som viser hvordan et av de såkalte saltakshusene i første byggetrinn av Leangenbukta-utbyggingen har blitt. Jeg synes faktisk at fargene og materialbruken fremstår som varmere og mer gjennomført enn det illustrasjonene ga inntrykk av.



Bildet er lånt fra denne annonsen.

Noen illustrasjoner av slik prosjektet ble presentert: