[Fredrik]

Jeg tenkte at jeg kunne lage en tråd som fokuserte på stilretningen Nordisk Nybarokk som var populært fra ca. 1910 til rundt perioden hvor funksjonalismen tok over på 1920-/1930-tallet. Stilen ble utviklet ved at arkitekter lot seg inspirere av lokal byggeskikk fra 1500- til 1700-tallet. I Norge var det særlig Baroniet Rosendal og Austråttborgen som ble forbilder. Bygninger i Nordisk Nybarokk kjennetegnes ofte av kraftige former og utstrakt bruk av naturstein som materiale. Steinen kunne ofte ha grovkuttet overflate, noe som ga bygningene en rustikk preg. I tillegg ble det gjerne brukt små-ruttede vinduer.

[Iver]

Jeg har alltid hatt sansen for slike lukka og halvlukka indre gårdsrom. Ser at grønt på fasaden var moderne tidligere også

[Fredrik]

Jeg tenkte vi kunne fortsette med det som må være blant de største byggene i Nordisk Nybarokk som ble bygget; Nemlig Såheim kraftstasjon i Rjukan sentrum. Kraftstasjonen ble ferdigstilt i 1915 og var tegnet av arkitekt Thorvald Astrup. Ifølge enkelte kilder var kraftstasjonen verdens største ved ferdigstillelse.

Såheim kraftstasjon ble fredet i 2003 og nå er den en del av UNESCO verdensarvområdet i Rjukan og omegn.











Bildene er funnet på nettsiden til Riksantikvaren.

[Annevanne]

Tenk å leve i en verden hvor selv industribygg var bygget som katedraler.

[Iver]

Som jeg tidligere har nevn i en annen tråd, fikk jeg kledd en trafo i skiferstein. Kostnadsøkningen mot total kostand i prosjektet var lav, men resultatet mye penere. Dette handler om bevissthet mer enn penger. Vi har bygget så stygt så lenge at det er blitt en vane. Tidligere var det en selvfølge at selv industribygg skulle dekoreres og gjøres vakre. Og jeg tror ikke et sekund på at datidens kapitaliser var noe særlig mindre pengegriske enn dagens.

[Fredrik]

Nordisk nybarokk var faktisk en relativt populær stil på kraftsjoner og et av de andre virkelig storslagne kraftverkene er Solbergfoss som ligger ved Glomma i Indre Østfold kommune. Anlegget ble tegnet av arkitekt Bredo Greve. Byggearbeidene startet opp i 1913, men produksjonen kunne først starte i 1924.



Bildet ble funnet på Visit Østfold.



Bildet ble funnet på Visit Norway.



BIldet er tatt fra Store Norske Leksikon sin artikkel om anlegget.

[Annevanne]

Wow, vi har noen skatter i dette landet, som sagt, vi har mye bra idag i våre moderne samfunn, det vi mangler er bygninger med sjel.

[Fredrik]

Fredrikstad Bibliotek er en annen prominent eksponent for stilen i det tidligere Østfold, selv om man i dette tilfellet har droppet det meste av barokk-preget og i stedet gått for et litt mer ubestemmelig middelalder-preg. Biblioteket er tegnet av arkitekt Harald Sund og August Nielsen, etter at de vant en arkitektkonkurranse for utformingen av prosjektet i 1921. Biblioteket åpnet dørene for publikum i 1926. Det borg-lignende bygget ligger i bydelen Cicignon, som passende nok er på den siden av byen som vender mot den gamle festningsbyen og Isegran fort.



Bildet ble funnet på bibliotekets egen hjemmeside.









Bildene over ble funnet på bibliotekets Facebook-side.

[Fredrik]

Spør du meg så er denne bygården i Rosenkrantz gate 22 i Oslo et av de mer spennende og uvanlige bidragene til stilen. Spesielt flotte er de to statuene på som pryder hver side av inngangspartiet. Bygården går under navnet Juulgården og er fra 1916. Den er signert arkitekt Einar Engelstad.



BIldet ble funnet på nettsiden til firmaet Spesialvinduer.









Bildene over er fra nettsiden til firmaet Akb Lighting.





Bildene over er hentet fra denne annonsen.

[Fredrik]

Arkitekt Einar Engelstad stod også bak denne gigantiske villaen i Kristinelundveien 22 på Frogner i Oslo. Villaen er fra 1916 og ble oppført for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde. Den gikk visstnok under navnet "Forbrydelsen" på folkemunnene, et navn som gjenspeiler på at Bryde hadde tjent gode penger på farlige sjøtransport-ruter under første verdenskrig. Villaen ble senere tatt over av SS og brukt som tinghus under krigen.













Alle bildene foruten om det tredje ble funnet på Wikipedia Commons. Det tredje bildet er fra Lokalhistoriewiki.