Jeg legger diskusjonen over her, fordi jeg ikke synes prosjektsidene skal forstyrres av lange diskusjoner.
E_Oslo wrote: ↑22 Nov 2023, 23:22
Fredrik wrote: ↑22 Nov 2023, 08:11
Det har blitt sendt inn et oppdatert planforslag for dette prosjektet. Det foreslått nybygget har blitt skalert ned og flyttet nærmere dagens bygningsmasse. I tillegg har man gått for en annen arkitektonisk utforming og nybygget ser nå ut som noe som genuint kunne ha vært bygget på 1800-tallet (jeg måtte faktisk dobbeltsjekke at det var et nytt bygg).
Det er fortsatt Element arkitekter Atelier Oslo som har tegnet prosjektet.
Bra at det kommer liv der, men jeg liker ikke den nye utformingen av nybygget. For meg blir det en slags "historieforfalskning". Jeg liker at man kan se hvor stort fotavtrykk 1800-tallsbygget hadde i byen, og hva som har kommet til som følge av etterspørsel i nyere tid.
Dessuten synes jeg at moderne tekniske krav og endret byggteknikk gjør at slike moderne pastisjer på gamle bygg mangler mye av sjarmen til reelt gamle bygg.
Jeg klarte å hisse på meg den riktige gjengen. På meg virker det som om argumentene deres stort sett er at gamle bygg (alt før 1920?) er objektivt vakkert, mens alt nyere er objektivt stygt. Og at jeg er hjernevasket til å ikke skjønne det!? Jeg er fullt klar over at det er meningene deres, men det er også kun meningene deres, ikke noen sannhet.
Det jeg synes mangler er en forståelse for at teknologi og samfunnsendringer også påvirker byggeskikk. Akkurat som man ikke bygget steinborger på 1700-tallet bygger man ikke 1890-tallsgårder på samme måte i dag. Det handler både om funskjon og økonomi. Funksjonsmessig er det nye krav, til heiser, våtrom, lys, brannsikkerhet. Økonomisk er det trolig veldig dyrt å bygge på samme måte som tidligere (arbeidskraft har blitt mye dyrere, maskiner og betong mye billigere). Det samme gjelder forøvrig annen design. Jeg synes biler var på sitt estetisk vakreste på 40-tallet, men jeg skjønner godt at man ikke bygger slike biler nå.
Hvis man forsøker å bygge likt som tidligere ender man, etter min mening, opp med stygge kopier. Oppblåste trehus som er mye større enn de historiske eksemplene noen gang var. "Murgårder" av betong med for store vinduer og balkonger. Men dette betyr ikke i det hele tatt at man ikke skal la seg inspirere av fortiden, av former, planer og design som virker bra. Jeg tror bare mitt syn på hva som er inspirasjon og hva som er kopi er et litt annet enn deres.
elgranado wrote: ↑23 Nov 2023, 09:04
Humans have built traditional architecture for over a millennium, reviving styles over and over, from roman times to early 1900s, where we ditched everything we perfected over that time to "try out" modernism. There's no such thing as "historieforfalskning" just because you decide to borrow from the past.
Man har hele tiden bygd bygg som ser tilbake på tidligere tider, og det gjør man fortsatt. Men det går an å la seg inspirere uten å direkte kopiere. Selv før modernismen bygde man i liten grad rene kopier av eldre tider, men ble inspirert. Sånn er det nå også. Skillet mellom modernisme og det som kom tidligere er etter min mening ikke så drastisk som du skal ha det til.
Iver wrote: ↑23 Nov 2023, 10:05
Funksjonalisme er jo heller ikke rykende fersk, så hvorfor er ikke funksjonalistiske bygg bygd i dag med nye byggemåter også "historieforfalskning"?
Er det "historieforfalskning" når man har gått bort fra modernistisk byplanlegging, med veier og bygg kaotisk rundt, og gjeninnført gater og kvartaler i Bjørvika?
Jeg synes ikke det er sant at alt i dag er likt (og funksjonalistisk). Stort sett kan man se i hvilket tiår bygg er bygd (50-tallet, 80-tallet eller 2000-tallet), stiler endrer seg, og lar seg i forskjellig grad inspirere av tidligere tider. Så selv om jeg personlig liker 30-talls funskjonalisme (eller 20-talls art deco) bedre enn det meste som bygges i dag, så skjønner jeg hvorfor man ikke bygger sånn, og ville syntes det var litt rart å bygge direkte kopier nå.
Når det gjelder byplanlegging synes jeg man skal la seg inspirere av det som fungerer. Og det er ikke bilbasert byutvikling. Der har modernismen fungert dårlig. Igjen tror jeg det i stor grad skyldes teknologi (bilens gjennombrudd), mer enn arkitektenes personlige smak. Det betyr ikke at man skal kopiere 1800-tallet (eller tidligere) direkte, man bør ta hensyn til moderne kunnskap om overvannshåndtering osv, og teknologi/samfunnsendringer som tilpasning til sykler, barnevogner og bevegelseshemmede.
Annevanne wrote:
Hva med at folk flest får den type estetikk de ønsker istedenfor at en minoritet av elitister med vrangforestillinger, skal fortsette forstyggelsen av byene våre? Du er i mindretall, folk flest foretrekker vakkerhet. Den eneste grunnen til at ingenting vakkert bygges, er fordi folk flest ikke har fått lov å ha en stemme.
Det finnes ikke noe demokratisk argument for at modernistisk arkitektur skal ha et komplett monopol på arkitekturen i dette landet.
Argumentet ditt er uansett latterlig, vi kan ikke genuint se hvor stort "fotavtrykk" 1800-talls arkitektur, 1700-talls arkitektur, middelalder-arkitektur har hatt i byen. Fordi så utrolig mye er revet og bygget over allerede.
Det er bare en dårlig unnskyldning, det virker som du ønsker at det aldri skal bygges arkitektur som de fleste ønsker. Dette er hvordan modernistisk ideologi beholder monopolet sitt, man bare sier at vakre nybygg er "historieforfalskning" slik at modernismen blir eneste akseptable byggeform.
Folk er med på å bestemme hva som bygges gjennom valg. Og ved at de kjøper boliger, leier kontorer osv. Og ved kritikk av arkitektur. Men du mener kanskje man skal ha folkeavstemninger om utseendet på bygg? Synes det virker veldig upraktisk, samt inngripende mot privat eiendomsrett.
Ellers tror jeg ikke noe på ideene dine om at modernisme (eller "modernistisk ideologi") har monopol. Det bygges mye forskjellig rundt omkring. Men, som tidligere nevnt, så ligger teknologi og økonomi i bunn. Det er ikke en sammensvergelse av modernistisk ideologer som (av en eller annen grunn) prøver å holde det vakre vekk fra folket. Det er bare at samfunnet har forandret seg på en måte du ikke liker.