[trygvef]

Et gammelt bilde jeg kom over av Bygdøy Allé 23. Bygningen, som også er kjent under navnet Automobilhuset, ble oppført i to etapper der de to nederste etasjene/sokkelen utgjorde første byggetrinn. Andre byggetrinn bestod så av tre fulle etasjer (pluss saltak) over det igjen.

I ettertid har den gått igjennom en rekke små endringer der de smårutede vinduene har blitt fjernet, bue-portalene mot Bygdøy allé er fjernet, saltaket har blitt fjernet og den stripede dekoren er fjernet for å nevne noe. Summen er at det ser ut som et langt kjedelige bygg.

Første byggetrinn:





Ferdig:



I dag:

[Fredrik]

Når jeg ser alle disse gamle bildene, tar jeg meg ofte i å ønske meg en større bevissthet rundt materialer i forhold til vedlikeholdelsen av alle de gamle murgårdene i Oslo. Jeg synes det er flott at vi tross alt har såpass mye igjen av Oslos gamle bebyggelse, og at den på mange måter er relativt godt bevart, men jeg synes det er gjort mye dårlige farge- og malingsvalg opp igjennom tiden. På gamle bilder kan man tydelig se at det er brukt materialer som gir en helt annen, og mye rikere, taktilitet og spill i bygningenes overflater, noe jeg synes ofte ikke er tilfelle når man ser på dem idag.

Jeg ønsker meg flere restaureringer og mer vedlikehold a-la det som er gjort på blant annet denne, denne, og denne gården på Grünerløkka, da jeg synes det fremstår mye mer i tråd med hvordan disse gårdene har sett ut opprinnelig, før ting som plastmaling og syntetiske pigmenter ble tatt i bruk. Jeg synes ofte denne mangelen på spill i byggenes overflater kan være vel så viktig for helhetsinntrykket, som dekor og detaljer som er blitt fjernet med tiden.

Angående det temaet: Her er enda et flott eksempel som ble gjennomført 2021-2022 - dette fra Bygdøy Allé (nummer 69):



Tidligere.

[Fredrik]

En litt pussig forenkling som har skjedd i Ullevålsveien 58 på Adamstuen. Dette er en frittstående leiegård fra 1901 som ble tegnet av arkitektkontoret Thune & Thürmer. Fasaden mot Ullevålsveien har to gavler. Disse gavlene hadde opprinnelig en nybarokk utforming, men har i ettertid blitt bygget om til et langt enklere utseendet.

Jeg er veldig usikker på hva som var hensikten bak det? Reparasjon etter en brann kanskje?



Ullevålsveien 58 i dag:

[Fredrik]

En tapt bygård i Parkveien 61 ved Solli plass. Bygården ble oppført i 1896 og var tegnet av arkitekt Ove Ekman. Gården ble rammet av setningsskader og ble revet i 1968. Dagens bygning ble oppført på 1980-tallet en gang.







Dagens bygg på eiendommen:

[jh]

Bygningen til venstre i bildet er denne, som visstnok har vært Frelsesarmeens gamle hovedkvarter. Synd den er blitt revet, den var veldig flott! Den lå, såvidt jeg finner ut på gamle kart, omtrent der Fuglen ligger langs Ring 1. idag.

Et par bilder av denne gården fra 1979, som er vel de til nå nyeste kjente bilder av den. Som vi kan se av bildene så fikk gården et påbygg med en ny toppetasje i løpet av livet sitt.





Bildene ble funnet på Facebook-gruppen Gamle bilder fra Oslo.

[trygvef2]

Når vi snakker om endrede bygg så kom jeg over dette bildet som viser den tidligere fasaden på bygården i Wilses gate 1 på Fredensborg. Jeg vet ikke så mye om bygården bortsett fra at Kristiania Underofficersforening holdt til der når dette bildet ble tatt. Uansett har hele fasaden blitt hogd av og i dag fremstår det som i beste fall kan minne om en funksjonalistisk industribygning. Jeg synes det er skikkelig leit ettersom jeg miner det var blant områdets mer unike bygg med flotte avrundede vinduer i øverste etasje.



Wilses gate 1 i dag:

Her er byggemeldingstegningen. Den ble byggemeldt i 1899 og var egentlig en ombygning av en bygård fra 1876.

[trygvef2]

Noen bilder av bygården i Bygdøy allé 65 ved Thomas Heftyes plass på Frogner. Bygården er en del av et større leilighetskompleks bestående av tre bygninger som strekker seg langs Bygdøy allé - fra Thomas Heftyes gate til Erling Skjalgssons gate på den andre siden av kvartalet. Komplekset stod ferdig i 1899 og var tegnet av den svensk-fødte arkitektene Eduard Carlén.

Alle byggene av komplekset har overlevd frem til i dag, men dessverre i en ganske forenklet tilstand. Det største tapet har skjedd mot Thomas Heftyes plass der en stor og dekorativ kuppel har blitt fjernet til fordel for en ekstra etasje, noe som gir bygården et nesten funksjonalistisk uttrykk. Arkitekturen er bedre bevart mot Erling Skjalgssons gate, men selv her har flere detaljer blitt fjernet.





Bygdøy allé 65 i dag:



Før og nå i Erling Skjalgssons gate:

Her er den opprinnelige tegningen fra byggesøknaden. Det kan se ut som gården ikke ble bygget helt i henhold til tegningene.

[trygvef2]

Et historisk bilde av den store bygården i Bogstadveien 66 ved Majorstukrysset. Bygården står mellom gatene Majorstuveien og Bogstadveien. Gården er tegnet av arkitekt Olaf Boye. Hjørnene pleide å være markert av to store takoppbygg/tårn, noe som ga gården en ganske unik fremtoning i byen. Disse tårnene har dessverre gått tapt.



Bogstadveien 66 i dag:



Bildet av nåværende situasjon ble funnet på Wikipedia.

De opprinnelige tegningene av gården. En flott bygning!

[trygvef2]

Takker!

Det så litt festligere ut med den rike hjørnepynten over gesimsen

[Fredrik]

Det tapte spiret/tårnet på Backergården i Kongens gate 31 i Kvadraturen. Bygningen er tegnet av arkitekt Herman Backer og stod ferdig i 1895. Arkitekturen virker å være inspirert av samtidens amerikanske skyskrapere.