Annevanne wrote: ↑24 May 2022, 14:07
Det trenger ikke å være noe kompromiss... det er bare det jeg prøver å si, det er en veldig rar ide blant noen at det er umulig å bygge enkelt og vakkert. Det skjønner jeg ikke.
Jeg skjønner helt hvilken linje du er på Annevanne, og i veldig mange tilfeller er jeg enig i dine syn på nye prosjekter, bare så det er sagt.
Med unntak av veldig ensartede områder er imidlertid de fleste byer sammensatt av arkitektur fra ulike tidsepoker. I noen områder er det også mange gode eksempler på bygg fra ulike tidsepoker som på tross av at det «krasjer» estetisk egentlig fungerer i et godt samspill fordi eksempelvis både et moderne bygg med utadrettet virksomhet og et klassisk bygg med utadrettet virksomhet begge bidrar til liv i byens gater og leiligheter og arbeidsplasser med ulik standard som gjør at det et større mangfold og dermed mer blir liv mellom husene.
På dette forumet er vi en del brukere som har en mer «urbanistisk» tilnærming. Nye bygg, enten de er klassiske eller mer moderne bidrar til at byen får flere funksjoner, flere mennesker og som bidrar til at byen får et større mangfold av mennesker og funksjoner. Mange bedrifter ønsker nok moderne fasiliteter, så da er spørsmålet om man ønsker at moderne bygg skal være forbehold nye områder i utkanten av byene eller inngå i en miks i bykjernen som bidrar til større aktivitet og skaper større grunnlag for at også eldre bebyggelse kan tas i bruk.
Jeg er dog enig i at enkelte områder er tjent med å opprettholde mer «historisk» ensartet bebyggelse. Utviklingen i kvadraturen, der mange bygg rustes opp til «slik de en gang var» kan jo tyde på at det også finnes økonomi for den utviklingen i deler av byen.
Kort fortalt handler dette om to ulike tilnærminger. «New urbanism», som begynte i USA på begynnelsen av 90-tallet har det utgangspunktet som du har (som vi har fått en slags norsk variant av gjennom arktekturopprøret), at kvalitet på by handler mest om estetikk og at så lenge man bygger vakker arkitektur med en stilart fra tidsrommet 1800-1900 tallet gjør at vi får vakre byer som mennesker ønsker å bruke, og at grad av tetthet er underordnet.
Den andre og mer urbane tilnærmingen har et litt mer sammensatt syn der viktigheten av tettere byer/antall brukere er et vel så viktig element. Antall brukere av byen gir grunnlag for flere funksjoner, større mangfold, mer sosialt samspill som igjen er avgjørende for at byene fungerer funksjonelt, gir mer innovasjon osv.
Selv tror jeg byene trenger områder med ulik karakter. Og også noen områder hvor man har en fin miks mellom begge deler. Man kan mislike noen områder og like andre områder, men så lenge de fungerer rent by-funksjonelt så utfyller de hverandre. Vi trenger gamle og mer «slitne» bygg og områder der leieprisene gir rom for mer uavhengige bedrifter, men også områder som Bjørvika der større bedrifter kan holde til.
Jane Jacobs (avdød urban guru) mente kjedebutikker og nisjebutikker fungerer i et komplekst samspill og at vi derfor trenger byer som er sammensatt av både gamle og nyere bygg der kjedebutikkene og de klassiske nisjebedriftene (skomaker Andersen) trekker kunder for hverandre. Helt nye utviklingsområdene, eller områder som saneres helt til fordel for hele kvarter med bare moderne bygg med høye leiepriser har vist seg å fungere ganske dårlig da man får bydeler som kun inneholde «kjøpesenterbutikker.»
Det jeg vil frem til er at forumet består av to litt motstridende ideologier her. Jeg tror ikke noen her er anti-klassisme, men at mange ser verdien av utvikling selv om det ikke nødvendigvis er bygg som er like pene som nabogården.
Nå kjenner jeg ikke Oslo godt nok til å vite om man har definert områder der man ønsker at enkelte områder skal være rene historiske områder, men jeg tror nok det er lurt at man kanskje definerer dette tydeligere i overordnede planer. Jeg bor selv i et gammelt historisk bymiljø med strenge føringer for nye bygg fordi man ønsker at området skal bevare sin historiske sjarm.
Kompromisset i her i byen (Tønsberg) er at man utenfor de bevaringsverdige områdene åpner opp for vesentlig høyere utnyttelse og moderne bygg. Altså at man rendyrker ulike områder i større grad.
Jeg tror sentrum av en by (central business districts) trenger en god miks, men at f.eks. deler av Grunerløkka kanskje i større grad kan rendyrkes som «historiske områder». Innenfor dette er det igjen ulike oppfatninger om hva som er god tilpasning og ikke. Noen mener det holder at nye bygg tar opp i seg enkeltelementer (skråtak, fargebruk og visse andre detaljer i fasadene, mens andre vil at det ikke skal være historisk lesbart og at nye bygg også skal styrke områdenes historiske sjarm, uten noen form for kompromisser, altså ren stilkopi.
Jeg tror nok vi må være litt enige om å være uenige, men at vi kanskje bør vurdere det litt ut ifra hvilket område vi befinner oss i. Om ny bygget skissert i Thorvald Meyers gate bør bygges som en stilkopi eller ikke er jo sånn sett en ganske interessant case og diskusjon.
Der jeg er mest uenig med deg handler nok om ansvarliggjøringen av arkitektene alene. Og mistenkeliggjøre dem er nok et feilspor i mine øyne. Jeg tror f.eks. administrasjonen i kommunene har et vel så stort ansvar med å tydeliggjøre premissene og at både administrasjon, utviklere, arkitekter og politikere har et mye mer delt ansvar for dårlige prosjekter enn det eksempelvis arkitekturopprøret skal ha det til.