[Annevanne]

Snarere, forklarte han, å være arkitekt er en evig kamp mot oppdragsgivere om å gjøre ting billigst mulig innenfor et sett med satte kriterier. Og arkitekten taper nittifem prosent av de kampene.

Og arkitekten kan fort skiftes ut.

Ingenting av dette gir noen grunn til å forsøple diskusjonen med "vrangforestillinger" eller andre begreper fra psykiatrien.

Jeg synes det virker litt naivt, hevder du at ingen modernistiske arkitekter egentlig liker sin egen arkitektur? For det er jo den eneste måten det gir mening på.

[Mikael]

Det trenger ikke å være noe kompromiss... det er bare det jeg prøver å si, det er en veldig rar ide blant noen at det er umulig å bygge enkelt og vakkert. Det skjønner jeg ikke.

Jeg skjønner helt hvilken linje du er på Annevanne, og i veldig mange tilfeller er jeg enig i dine syn på nye prosjekter, bare så det er sagt.

Med unntak av veldig ensartede områder er imidlertid de fleste byer sammensatt av arkitektur fra ulike tidsepoker. I noen områder er det også mange gode eksempler på bygg fra ulike tidsepoker som på tross av at det «krasjer» estetisk egentlig fungerer i et godt samspill fordi eksempelvis både et moderne bygg med utadrettet virksomhet og et klassisk bygg med utadrettet virksomhet begge bidrar til liv i byens gater og leiligheter og arbeidsplasser med ulik standard som gjør at det et større mangfold og dermed mer blir liv mellom husene.

På dette forumet er vi en del brukere som har en mer «urbanistisk» tilnærming. Nye bygg, enten de er klassiske eller mer moderne bidrar til at byen får flere funksjoner, flere mennesker og som bidrar til at byen får et større mangfold av mennesker og funksjoner. Mange bedrifter ønsker nok moderne fasiliteter, så da er spørsmålet om man ønsker at moderne bygg skal være forbehold nye områder i utkanten av byene eller inngå i en miks i bykjernen som bidrar til større aktivitet og skaper større grunnlag for at også eldre bebyggelse kan tas i bruk.

Jeg er dog enig i at enkelte områder er tjent med å opprettholde mer «historisk» ensartet bebyggelse. Utviklingen i kvadraturen, der mange bygg rustes opp til «slik de en gang var» kan jo tyde på at det også finnes økonomi for den utviklingen i deler av byen.

Kort fortalt handler dette om to ulike tilnærminger. «New urbanism», som begynte i USA på begynnelsen av 90-tallet har det utgangspunktet som du har (som vi har fått en slags norsk variant av gjennom arktekturopprøret), at kvalitet på by handler mest om estetikk og at så lenge man bygger vakker arkitektur med en stilart fra tidsrommet 1800-1900 tallet gjør at vi får vakre byer som mennesker ønsker å bruke, og at grad av tetthet er underordnet.

Den andre og mer urbane tilnærmingen har et litt mer sammensatt syn der viktigheten av tettere byer/antall brukere er et vel så viktig element. Antall brukere av byen gir grunnlag for flere funksjoner, større mangfold, mer sosialt samspill som igjen er avgjørende for at byene fungerer funksjonelt, gir mer innovasjon osv.

Selv tror jeg byene trenger områder med ulik karakter. Og også noen områder hvor man har en fin miks mellom begge deler. Man kan mislike noen områder og like andre områder, men så lenge de fungerer rent by-funksjonelt så utfyller de hverandre. Vi trenger gamle og mer «slitne» bygg og områder der leieprisene gir rom for mer uavhengige bedrifter, men også områder som Bjørvika der større bedrifter kan holde til.

Jane Jacobs (avdød urban guru) mente kjedebutikker og nisjebutikker fungerer i et komplekst samspill og at vi derfor trenger byer som er sammensatt av både gamle og nyere bygg der kjedebutikkene og de klassiske nisjebedriftene (skomaker Andersen) trekker kunder for hverandre. Helt nye utviklingsområdene, eller områder som saneres helt til fordel for hele kvarter med bare moderne bygg med høye leiepriser har vist seg å fungere ganske dårlig da man får bydeler som kun inneholde «kjøpesenterbutikker.»

Det jeg vil frem til er at forumet består av to litt motstridende ideologier her. Jeg tror ikke noen her er anti-klassisme, men at mange ser verdien av utvikling selv om det ikke nødvendigvis er bygg som er like pene som nabogården.
Nå kjenner jeg ikke Oslo godt nok til å vite om man har definert områder der man ønsker at enkelte områder skal være rene historiske områder, men jeg tror nok det er lurt at man kanskje definerer dette tydeligere i overordnede planer. Jeg bor selv i et gammelt historisk bymiljø med strenge føringer for nye bygg fordi man ønsker at området skal bevare sin historiske sjarm.

Kompromisset i her i byen (Tønsberg) er at man utenfor de bevaringsverdige områdene åpner opp for vesentlig høyere utnyttelse og moderne bygg. Altså at man rendyrker ulike områder i større grad.

Jeg tror sentrum av en by (central business districts) trenger en god miks, men at f.eks. deler av Grunerløkka kanskje i større grad kan rendyrkes som «historiske områder». Innenfor dette er det igjen ulike oppfatninger om hva som er god tilpasning og ikke. Noen mener det holder at nye bygg tar opp i seg enkeltelementer (skråtak, fargebruk og visse andre detaljer i fasadene, mens andre vil at det ikke skal være historisk lesbart og at nye bygg også skal styrke områdenes historiske sjarm, uten noen form for kompromisser, altså ren stilkopi.

Jeg tror nok vi må være litt enige om å være uenige, men at vi kanskje bør vurdere det litt ut ifra hvilket område vi befinner oss i. Om ny bygget skissert i Thorvald Meyers gate bør bygges som en stilkopi eller ikke er jo sånn sett en ganske interessant case og diskusjon.

Der jeg er mest uenig med deg handler nok om ansvarliggjøringen av arkitektene alene. Og mistenkeliggjøre dem er nok et feilspor i mine øyne. Jeg tror f.eks. administrasjonen i kommunene har et vel så stort ansvar med å tydeliggjøre premissene og at både administrasjon, utviklere, arkitekter og politikere har et mye mer delt ansvar for dårlige prosjekter enn det eksempelvis arkitekturopprøret skal ha det til.

[Annevanne]

Det trenger ikke å være noe kompromiss... det er bare det jeg prøver å si, det er en veldig rar ide blant noen at det er umulig å bygge enkelt og vakkert. Det skjønner jeg ikke.

Jeg skjønner helt hvilken linje du er på Annevanne, og i veldig mange tilfeller er jeg enig i dine syn på nye prosjekter, bare så det er sagt.

Med unntak av veldig ensartede områder er imidlertid de fleste byer sammensatt av arkitektur fra ulike tidsepoker. I noen områder er det også mange gode eksempler på bygg fra ulike tidsepoker som på tross av at det «krasjer» estetisk egentlig fungerer i et godt samspill fordi eksempelvis både et moderne bygg med utadrettet virksomhet og et klassisk bygg med utadrettet virksomhet begge bidrar til liv i byens gater og leiligheter og arbeidsplasser med ulik standard som gjør at det et større mangfold og dermed mer blir liv mellom husene.

På dette forumet er vi en del brukere som har en mer «urbanistisk» tilnærming. Nye bygg, enten de er klassiske eller mer moderne bidrar til at byen får flere funksjoner, flere mennesker og som bidrar til at byen får et større mangfold av mennesker og funksjoner. Mange bedrifter ønsker nok moderne fasiliteter, så da er spørsmålet om man ønsker at moderne bygg skal være forbehold nye områder i utkanten av byene eller inngå i en miks i bykjernen som bidrar til større aktivitet og skaper større grunnlag for at også eldre bebyggelse kan tas i bruk.

Jeg er dog enig i at enkelte områder er tjent med å opprettholde mer «historisk» ensartet bebyggelse. Utviklingen i kvadraturen, der mange bygg rustes opp til «slik de en gang var» kan jo tyde på at det også finnes økonomi for den utviklingen i deler av byen.

Kort fortalt handler dette om to ulike tilnærminger. «New urbanism», som begynte i USA på begynnelsen av 90-tallet har det utgangspunktet som du har (som vi har fått en slags norsk variant av gjennom arktekturopprøret), at kvalitet på by handler mest om estetikk og at så lenge man bygger vakker arkitektur med en stilart fra tidsrommet 1800-1900 tallet gjør at vi får vakre byer som mennesker ønsker å bruke, og at grad av tetthet er underordnet.

Den andre og mer urbane tilnærmingen har et litt mer sammensatt syn der viktigheten av tettere byer/antall brukere er et vel så viktig element. Antall brukere av byen gir grunnlag for flere funksjoner, større mangfold, mer sosialt samspill som igjen er avgjørende for at byene fungerer funksjonelt, gir mer innovasjon osv.

Selv tror jeg byene trenger områder med ulik karakter. Og også noen områder hvor man har en fin miks mellom begge deler. Man kan mislike noen områder og like andre områder, men så lenge de fungerer rent by-funksjonelt så utfyller de hverandre. Vi trenger gamle og mer «slitne» bygg og områder der leieprisene gir rom for mer uavhengige bedrifter, men også områder som Bjørvika der større bedrifter kan holde til.

Jane Jacobs (avdød urban guru) mente kjedebutikker og nisjebutikker fungerer i et komplekst samspill og at vi derfor trenger byer som er sammensatt av både gamle og nyere bygg der kjedebutikkene og de klassiske nisjebedriftene (skomaker Andersen) trekker kunder for hverandre. Helt nye utviklingsområdene, eller områder som saneres helt til fordel for hele kvarter med bare moderne bygg med høye leiepriser har vist seg å fungere ganske dårlig da man får bydeler som kun inneholde «kjøpesenterbutikker.»

Det jeg vil frem til er at forumet består av to litt motstridende ideologier her. Jeg tror ikke noen her er anti-klassisme, men at mange ser verdien av utvikling selv om det ikke nødvendigvis er bygg som er like pene som nabogården.
Nå kjenner jeg ikke Oslo godt nok til å vite om man har definert områder der man ønsker at enkelte områder skal være rene historiske områder, men jeg tror nok det er lurt at man kanskje definerer dette tydeligere i overordnede planer. Jeg bor selv i et gammelt historisk bymiljø med strenge føringer for nye bygg fordi man ønsker at området skal bevare sin historiske sjarm.

Kompromisset i her i byen (Tønsberg) er at man utenfor de bevaringsverdige områdene åpner opp for vesentlig høyere utnyttelse og moderne bygg. Altså at man rendyrker ulike områder i større grad.

Jeg tror sentrum av en by (central business districts) trenger en god miks, men at f.eks. deler av Grunerløkka kanskje i større grad kan rendyrkes som «historiske områder». Innenfor dette er det igjen ulike oppfatninger om hva som er god tilpasning og ikke. Noen mener det holder at nye bygg tar opp i seg enkeltelementer (skråtak, fargebruk og visse andre detaljer i fasadene, mens andre vil at det ikke skal være historisk lesbart og at nye bygg også skal styrke områdenes historiske sjarm, uten noen form for kompromisser, altså ren stilkopi.

Jeg tror nok vi må være litt enige om å være uenige, men at vi kanskje bør vurdere det litt ut ifra hvilket område vi befinner oss i. Om ny bygget skissert i Thorvald Meyers gate bør bygges som en stilkopi eller ikke er jo sånn sett en ganske interessant case og diskusjon.

Der jeg er mest uenig med deg handler nok om ansvarliggjøringen av arkitektene alene. Og mistenkeliggjøre dem er nok et feilspor i mine øyne. Jeg tror f.eks. administrasjonen i kommunene har et vel så stort ansvar med å tydeliggjøre premissene og at både administrasjon, utviklere, arkitekter og politikere har et mye mer delt ansvar for dårlige prosjekter enn det eksempelvis arkitekturopprøret skal ha det til.

Det jeg er enig i er at området har utrolig mye å si for hva som kan bygges. Hovedsakelig så liker ikke jeg modernistisk arkitektur, men jeg skjønner som alle andre at vi ikke kan bygge ikea-lager eller coop obs butikker som ser ut som håkonshallen hver eneste gang. Man må gjøre prioriteringer. Men når det gjelder fortetting i historiske områder så er det ingen kompromiss mellom å bygge vakkert og å "utvikle", du kan nok bygge et klassisk bygg for en nesten like billig pris som det bygget vi snakker om. Vi snakker om å bygge en liten murgård i klassisk stil, de har vi tusenvis av. Nok en gang, utvikling og å bygge simpelt og vakkert er ikke motstridene. Jeg må si at jeg ikke synes det er en interessant diskusjon om vi skal ha et vakkert bygg i Thorvald Meyers gate istedenfor det makkverket (etter min mening) som er tenkt, for meg så blir det som å ha en diskusjon om du ønsker å jobbe 20 timer i strekk eller 10 timer i strekk for 2000 kroner, ethvert rasjonelt menneske velger 10 timer.

Det eneste jeg prøver å rette søkelys på når det gjelder arkitekter er at jeg må jo tro at noen av de faktisk liker det de tegner. Jeg vet at de blir påvirket av beslutninger som er utenfor deres kontroll, men noen av disse byggene må de jo faktisk være stolte av. Og det synes jeg er skremmende. Tønsberg så vidt jeg forstår er "too far gone" og det begynte med at man rev middealderkirkene på 1800-tallet, det fantes dessverre historieløse mennesker da også.

Du nevner også ordet mangfold som jeg synes er litt morsomt. 99% av alle nybygg i Norge er modernistiske, det blir laget 10-20 nyhetsoppslag når man endelig får et litt klassisk prosjekt som nygårdsplassen. Det jeg ønsker er mer mangfold i arkitektur bransjen, når man spør folk hva de ønsker seg så er det oftest mer klassisk arkitektur. Hadde vi bygget bare 10-20% klassisk arkitektur i dette landet så skal jeg love at jeg ikke hadde vært så krass, problemet er at det er ingen mangfold fordi det er en ensretting innenfor arkitektskolene som hindrer kreativitet. Det må det bli slutt på

[Surbanpomp]

Og arkitekten kan fort skiftes ut.

Ingenting av dette gir noen grunn til å forsøple diskusjonen med "vrangforestillinger" eller andre begreper fra psykiatrien.

Jeg synes det virker litt naivt, hevder du at ingen modernistiske arkitekter egentlig liker sin egen arkitektur? For det er jo den eneste måten det gir mening på.

Stråmann, stråmann, bukken min.

Nei, naturligvis ikke. Og siden du har avskrevet disse arkitektene som vrangforestilte uansett, så har du satt dem i en situasjon der du ikke kan tillegge dem begreper om virkeligheten.

Du gjør fortsatt ikke noe forsøk på holde deg innenfor hva "modernisme" er for noe heller, men det ser ikke ut som det bryr deg. (Uten at det innebærer noen diagnose, selvsagt.)

[Annevanne]

Jeg synes det virker litt naivt, hevder du at ingen modernistiske arkitekter egentlig liker sin egen arkitektur? For det er jo den eneste måten det gir mening på.

Stråmann, stråmann, bukken min.

Nei, naturligvis ikke. Og siden du har avskrevet disse arkitektene som vrangforestilte uansett, så har du satt dem i en situasjon der du ikke kan tillegge dem begreper om virkeligheten.

Du gjør fortsatt ikke noe forsøk på holde deg innenfor hva "modernisme" er for noe heller, men det ser ikke ut som det bryr deg. (Uten at det innebærer noen diagnose, selvsagt.)

Min gode mann, jeg spurte deg et spørsmål nettop for å unngå en stråmann. Du er litt hissig på grøten eller hva man sier.

[Fredrik]

Det har nå blitt sendt inn en søknad om rammetillatelse for et nytt bolig- og næringsbygg i Ekebergveien 231 på Nordstrand. Prosjektet er en del av den pågående urbaniseringen rundt Sæterkrysset. Nybygget vil bli på fire etasjer mot Ekebergveien og vil inneholde 18 leiligheter. Fasadene vil bli utført i tegl med tilbaketrukne partier i treverk.

Arkitektkontoret A-lab har tegnet bygget og utbygger er Hercules invest.









Søknaden kan sees i sin helhet her.

[Surbanpomp]

Aftenposten:
"Slik kan Pilestredet se ut hvis Hammersborgtunnelen stenges for godt"
https://www.aftenposten.no/oslo/i/x8B2M ... arkitekter

Mad arkitekter har satt seg ved tegnebrettet:


... men akkurat der er det jo et skyggehøl hele ettermiddagen.

[Fredrik]

Det er et ønske om å bygge et nytt næringsbygg i Griniveien 7 på Røa. Dette er hvor Essoen står i dag og eiendommen ligger ut mot selve krysset. Planen er å rive bensinstasjonen til fordel for et nytt næringsbygg på fem etasjer. Det er også utarbeidet et lavere alternativ med kun fire etasjer.

Prosjektet er tegnet av Link arkitektur og de har nettopp sendt inn et ønske om få avholdt en forhåndskonferanse.







Saksmappen.

[Fredrik]

Et leilighetsbygg som er foreslått oppført i Østgaards gate 44 på Torshov. Bygget vil erstatte en eldre trevilla. Nybygget er utformet som et tolv etasjers høyt puntkhus og vil inneholde 45 leiligheter.

Prosjektet er tegnet av Element arkitekter og utbygger er Bjerk eiendom. Det ble sendt inn en søknad om rammetillatelse i mai i fjor.













Saksmappen.

[Surbanpomp]

Dere som har litt forestillingsevne: Er det mulig ut fra sånne tegninger å si noe om hvorvidt et slikt bygg vil se "billig" ut?

For øvrig er det mye lys i å ha glass helt ned til gulvet, men det bør leveres med oppover-rullegardiner eller noe annet for å ta vare på privatlivet.